SAS er fullstendig skakkjørt og gikk med et underskudd på vanvittige 5,3 milliarder kroner i fjor. Selskapet trenger umiddelbar nødhjelp, og Sylvia Brustad og den norske stat stiller velvillig opp og sprøyter inn 800 millioner kroner av fellesskapets midler. Det er ikke særlig lurt.
Flyselskapene hadde sin storhetstid på 80- og til dels 90-tallet. På 2o00-tallet har det meste gått utforbakke for mange av dem. SAS representerer slett ikke noe unntak. Konkurransen om kundene har blitt tøffere. SAS har falt igjennom i denne konkurransen. De har ikke vært gode nok. Her hjemme har SAS f.eks blitt fullstendig feid av banen av dyktige Norwegian.
Forrige mandag tok jeg SAS-fly tur-retur Bergen. Morgenflyet gikk kl 08.30. Det var på en tid der jeg trodde flyet var smekkfullt. Men det var det slett ikke, det var ikke engang halvfullt. Fint for oss passasjerer med god plass selvsagt, men ikke fint for flyselskapet. For å fly halvtomme fly er ikke noe som de kan leve av i lengden. Og på hjemreisen om ettermiddagen var det enda færre som benyttet seg av SAS sitt tilbud.
Min erfaring illustrerer hva SAS sliter med og har slitt med lenge. Det er et symptom på den kraftige overkapasiteten i luftfarten. En overkapasitet som nå går mot sin ende. Det er rett og slett for mange fly og for mange flyavganger i.f.t. etterspørselen.Dermed må noen blø kraftig. Og en av dem er SAS. Staten eier en liten bit av SAS, nærmere bestemt om lag 14 prosent. Disse aksjene er verdt ca 600 millioner kroner med dagens kurser. Staten kunne ha solgt seg ut og heller brukt pengene på noe annet. Skoler og jernbane for eksempel. Men i stedet velger man å gå motsatt vei og gir 800 millioner av våre felles kroner til nødhjelp for å forsøke å redde de SAS-stumpene som eventuelt måtte være igjen å redde.
Jeg synes at dette er en betenkelig bruk fellesskapets penger. Det blir en form for belønning til et selskap som er for dårlig. Ja, det er mer enn betenkelig. Fordi det i tillegg også virker konkurransevridende. Slik bør ikke en stat opptre. Pengene går stort sett med til, i første rekke, å redde svenske og danske arbeidsplasser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar