mandag 31. august 2009

Utspørringen av Dagfinn Høybråten

Nettavisen har bedt meg kommentere Pål T. Jørgensens utspørring av KrFs Dagfinn Høybråten i kveld. Kom gjerne med innspill underveis i kommentarfeltet.

Oppdatert: Mine kommentarer til Nettavisen ble seende slik ut på tabloidform. Jeg synes det gikk sånn middels for ham. Ikke dårlig, men heller ikke strålende. Har ikke tid til å begrunne, regner på spreng for å få ferske tall klare til Minerva i morgen.

Temaene som forsvant 2

Sammen med bloggeren Anne Viken skal jeg twitre fra kveldens debatt på Litteraturhuset i regi av Aftenposten.

Debatten kan følges på nett-TV eller på NRK P2.

Jeg har til og med ofret en LSK-kamp for dette, så her må alle kluter settes til for å jazze opp debatten! Innspill kan du gjerne komme med her, på twitter eller på Aftenpostens sider.

Hvilke temaer savner du mest?

søndag 30. august 2009

Framgang for SV er ulempe for de rødgrønne?

De siste nasjonale meningsmålingene kan tyde på en viss framgang for SV. Og Dagsavisens Hege Ulstein er kjapt ut med å spekulere i årsaker til denne framgangen. Det kan godt være at målingene fanger opp et lite stemningsskifte i SV-retning. Men jeg synes det er for tidlig å hevde at dette er en trend. For bildet er sprikende. Og lokale målinger bekrefter ikke denne utviklingen. For disse peker stort sett på et SV-nivå på rundt sju prosent. Og sju prosent vil være et fryktelig dårlig resultat for et parti som bare for drøyt fire år siden koste seg på 15-16 prosent.

Hvis, og jeg sier hvis, SV er i ferd med å få et lite løft (i så fall mest sannsynlig pga. økt miljøfokus i denne valgkampen), så kan det faktisk være en ulempe for de rødgrønne. Pga. valgordningen. Fordi SV kjemper med Ap om sistemandater i en rekke fylker. Dytter SV-folk bort AP-ere fra disse rundt omkring i landet, så vil det innebære at Aps styringstillegg reduseres. Det vil også bety at SV vil dra hjem noen færre utjevningsmandater - noe som i sin tur åpner for flere utjevningsmandater til de borgerlige partiene. Dessuten er det også slik at SV-styrking som regel fører til Ap-svekkelse (og omvendt). I så fall blokkeres Aps håp om å komme seg opp på nivåer på 34-35 prosent og man må antagelig nøye seg med 32-33 prosent eller lavere.

Så paradoksalt nok så kan et SV-sig nå være en fordel for de borgerlige. Snodige greier eller hva...?

fredag 28. august 2009

Ap glipper i periferi, men styrker seg i sentrum?

Jeg studerer både nasjonale og lokale målinger som nå tikker inn i en forrykende fart. Og noe av det jeg stusser mest over, er Aps målte oppslutning i Oslo og Akershus. De to siste målingene har her vist at partiet (eller Partiet som Ap-folk vel ynder å skrive..) ligger over 35 prosent i begge disse to aller mest folkerike valgkretsene. Det er mye. For mye?

Selv har jeg, på bakgrunn av historiske tall, estimert at Ap i begge kretsene skal ligge 1-2 prosentpoeng UNDER landsnivået sitt. Med et nivå nasjonalt nå i sjiktet 32-33 på landsplan, så "burde" Ap altså ligget i intervallet 30-32 prosent i Oslo og Akershus.

Det er to forklaringer på dette:
1. Ap er målt for høyt i Oslo og Akershus. Og de neste målingene vil korrigere nivået ned.

2. Ap er i ferd med å feste et bedre grep om det geografiske sentrum.

Foreløpig holder jeg 1. som det mest sannsynlige. Men hva om jeg tar feil, og punkt 2er det korrekte? Da må jeg, som valganalytiker, hoste opp mulige årakser til dette.
Og jeg vil da holde fram to mulige forklaringer:

a) Sentrale Østlandet gir Ap større styringstillegg og mer pluss for krisehåndtering enn resten av landet. Bl.a. fordi det er her du finner folk som hadde mest å tape på finanskrisen. Og da snakker jeg ikke om ledighet, men om penger. For det var mange som så med skrekk og gru på synkende finansformuer, stupende aksjekurser og boligpriser i høst og vinter. Folk som nå, i takt med økende fart i boligmarkedet og stigende aksjerkurser, kan puste vesentlig lettere ut. Det jeg vel prøver å si er at kanskje en del av denne "fiffen" vil belønne Ap ved dette valget. For godt arbeid.

b) Flinkis-Ap (Stoltenberg og Støre) tilhører høyre-Ap. Og høyre-Ap appellerer til de lyseste av de lyseblå velgerne. Det er noen, men ikke flust, med velgere som står mellom Ap og H. Er dette en korrekt tolkning, så betyr det trøbbel for H. For dette er velgere som H trenger i sine to aller beste fylker.

Selv har jeg mer sans for forklaring a) enn for b). Fordi jeg tror, og vet, at personeffekter stort sett har langt mindre å si enn det mediene skaper et inntrykk av. Noen unntak finnes dog, og kanskje, kanskje kan dette være et slikt.

I så fall kan vi stå over et interessant trendskifte. Der Ap er i ferd med å utvikle seg til et elitistisk parti med grep om sentrum, mens man kan være i ferd med å miste litt taket på periferien. Særlig synes jeg at Ap-målinger i Nord-Norge ser urovekkende lave ut, med tall langt nede på 30-tallet i det som normalet er sterke Ap-bastioner. Det er nærliggende å tenke at det kan være et utslag av protest. Protest mot establishement og makten besatt av flinkisgjengen i sør.

Men som sagt - jeg må ha flere målinger for å kunne konkludere. Inntil videre er det like fullt interessant å spekulere litt...

Hva tror du er årsak til eventuell Ap-framgang i Oslo og Akershus, og tilbakegang i nord?

Oss nerder i mellom

Jeg kan godt innrømme det: jeg er godt over gjennomsnittlig interessert i politikk. Og tall. Men fram til nå har jeg hevdet at det ikke nerdete. For det handler om å ha en interesse og en glød for noe. Etter dagens oppslag i Drammens Tidende innser jeg dog at mange kanskje, med en viss grad av substans, vil kunne bruke begrepet nerdete...

Temaene som forsvant

Aftenposten...eller rettere sagt Liv Skotheim...ba meg twitre fra debatten som avisen skal arrangere på Litteraturhuset mandag kveld under den interessante overskriften "Temaene som forsvant". Jeg svarte ja.

Min første tanke her er EU. For hvorfor i all verden diskuterer vi ikke den viktigste saken av dem alle i en valgkamp?

Hva mener du er den mest åpenbare fortielsen i årets valgkamp?

onsdag 26. august 2009

Høyres dag

Dette har vært en stor dag for Høyre. 125 års jubilanten er nå i siget på målingene -to nye i dag bekreftet den trenden. I de viktige TV-debattene på NRK fikk partiet forsyne meg hele den blå banehalvdelen alene på sentrale temaer som skatt, innvandring og skole. Frp glimret helt med sitt fravær.

Skattedebatten tok Per Kristian Foss hjem, selv om jeg har sett ham bedre. Kristin Halvorsen og Knut Arild Hareide gjorde en middels figur, mens Petter Stordalen skrek så høyt at jeg ikke helt fikk med meg hva han egentlig sa.

Og jammen ble kvelden også avrundet uten Frp. Med Erna Solberg mot Jens Stoltenberg. I en duellform som man forventer at Stoltenberg greit skal ta hjem. For denne typen dueller er hans paradegren. Men han ble presset fra første stund. Kriminalitet og de økte grove innbruddene turnerte han ikke bra, mens Solberg framstod trygg og sikker. Hun gjorde imidlertid en stygg tabbe ved å stille Stoltenberg et par spørsmål som medførte at han kom over på offensiven igjen.

Temaet asyl er kinkig for begge. Fordi de begge har en delt velgermasse å ta hensyn til. Noe som betyr at begge må være litt liberale og litt strenge på en gang. Dette er imidlertid et klart hjemmebanefelt for Solberg og hun øste ut kunnskap, mens Stoltenberg noe febrilsk prøvde å vri debatten over på regjeringsalternativer. Det var ikke vellykket.

På temaet trygd så ble det jevnt i mine øyne. Mens Stoltenberg som ventet var meget god når han fikk snakke om arbeid og håndteringen av finanskrisen. Her kombinerer han engasjement og sterk kunnskap på en god retorisk måte.

Når programleder Korme ba duellantene karakterisere hverandre, så synes jeg Solberg kom best i fra det. Stoltenberg fikk egentlig bare sagt at han hadde respekt for Solberg minst fem ganger, mens Solberg framhvet at han var god på økonomi og sterk på å fortelle om de økonomiske sammenhengene.

Regjeringsalternativer burde være lett match for Stoltenberg. Men det ble det faktisk ikke. Fordi han overspilte "borgerlig rot"-kortet. Solberg valgte å fokusere på politikk i stedet for spill, og det tjente hun klart på.

Alt i alt ble det en poengseier til Solberg. Og det er overraskende. Hun har virkelig fått dreis på denne valgkampen sålangt. Også godt hjulpet av at Siv Jensen og Frp sliter. Spørsmålet er om trenden holder seg hele veien inn. Tre uker i politikk er bortimot en hel evighet....

tirsdag 25. august 2009

Rødt har sitt livs sjanse

Partiet Rødt har sitt livs sjanse ved dette valget. Fordi SV sitter i regjering. Det har aldri SV gjort ved noe valg før. SVs regjeringsdeltakelse og høyredreining har skapt et rom for venstreopposisjon. Riktignok prøvde noen av SVs egne parlamentarikere en stund selv å fylle dette rommet ved å være i opposisjon til sin egen regjering. Men denne opposisjoneringen har avtatt med årene.

Jeg synes at Thorstein Dahle fikk godt fram dette hovedpoenget i kveldens NRK-utspørring. Dessverre ble utpsørringen skjemmet av stadige og unødig hyppige avbrytelser fra programledernes side. Særlig synes jeg at Takvam var forferdelig slitsom. Det må da gå an å stille kritiske spørsmål og deretter la folk få lov til å svare på dem??

Jeg stusset imidlertid da Dahle hevdet at han lå bra an til å komme inn i Hordaland. Hordaland er faktisk det fylket i landet som blir målt oftest lokalt. Jeg har sjekket tallene i samtlige åtte lokale målinger i år, og ser at Rødt har 1,4 som sitt lavest målte nivå og 2,7 som sitt høyeste. Vippepunktet for et Hordaland-mandat vil antagelig ligge i sjiktet 4,4-4,5. Altså har ikke Rødt så langt vært i nærheten av noe som helst. Her vil jeg dog føye til at jeg på mine egne prognoser har Rødt noe høyere, oppe på tre-tallet. Men jeg synes at dette uansett ser veldig tungt ut for Dahle. Det er ikke sønn umulig, men motbakken er meget bratt.

Da ligger Erling Folkvord i Oslo vesentlig nærmere. Så det meste relevante spørsmålet er nok om Rødts mulihgeter i realiteten koker ned til om Folkvord kommer inn eller ei.

Etter mitt skjønn er det ikke bra at vi i dag mangler en opposisjon til venstre for regjeringen. Ikke minst er denne mangelen i overkant godt synlig i Afghanistan. Her utfører norske soldater kamphandlinger som er de hardeste nordmenn har vært med på siden 2. verdenskrig. SV, som ble tuftet på sin NATO-motstand, leder et Norge i krig. Partiet har solgt en del av sjelen sin for å komme i regjering, og dette burde Rødt plage og plage SV på.

En ting er å ha et potensial. En annen ting er å kunne hente ut potensialet. Jeg tror ikke at Rødt greier å utnytte den store sjansen de har fått servert. Bl.a. fordi man blir sett på som for ekstreme. Og fordi partiet har en tendens til å bruke for mye tid på å krangle innad, i stedet for å slåss kraftfullt utad.

Det er faktisk synd. For demokratiet vårt.

mandag 24. august 2009

TV2s utspørring av Lars Sponheim

Pål T. Jørgensen hadde bare ladet med løskrutt i utspørringen av Lars Sponheim, sammenlignet med maltrakteringen av Kristin Halvorsen. For Sponheim satt for det meste og koste seg i stolen. Hovedsaken han ble "kjørt" på handlet om forholdet til Frp. Og Sponheim turnerte dette bra ved å gjenta det som de fleste vel har hørt før. Nemlig at han eller Venstre ikke vil bidra til at Frp kommer i regjeringskontorene.

Venstre har velgere å hente på sin brodd mot Frp. De er det partiet som er desidert klarest i sin avstandstagen til Frp på borgerlig side, og de appellerer dermed til borgerlig orienterte velgere som har Frp langt opp i halsen. Og slike velgere finnes det faktisk noen av - både i Høyre og KrFs rekker. Så blir det jo selvsagt et spørsmål hva Sponheim og Venstre sier før et valg, og hva man gjør etterpå (en del av oss husker vel hva som ble utfallet i Oslo etter valget i 2007..)

Sponheim begrunnet sin aversjon mot Frp med at partiet har dreiet mot høyre under Siv Jensen. Og han videreførte denne begrunnelsen med at partiet bruker altfor mye offentlige penger. Et resonnement som etter mitt skjønn ikke henger på greip all den tid økt offentlig pengebruk vitterlig er venstredreining.

Pål T kom også innom både trygdesystem, borgerlønn, innvandring og skatt, men klarte ikke å sette Sponheim noe særlig fast. Med unntak av trygdesystemet som Sponheim kjente overraskende dårlig til.

Alt i alt var dette like fullt fordel Sponheim. Han funker rett og slett bra i denne type settinger.

Hvem er Norges beste politiske TV-programleder?

I dette øyeblikk legger jeg ut en avstemning over hvem som er best til å lede de politiske debattene og utspørringene som for tiden kommer svært så tett på TV-skjermene. Stem i vei! Selv har en smule sans for Pål T. Jørgensen. Enig i eller uenig?

Eller kanskje jeg heller skulle snudd på steken slik at vi kunne stemt over den verste...
Hvem hadde i så fall vært den verste kandidaten?

Sprekker Frp?

I et blogginnlegg på Minerva i dag spekulerer jeg i om Frp går på en smell. Hvis ja, så har særlig Høyre, men også Ap (og kanskje KrF) god grunn til å sni seg litt hendene. Selv tror jeg at Frp vil bevege seg omtrent sidelengs inn mot valget og komme seg i mål på pene 25 prosent.

Hva tror du?

søndag 23. august 2009

Veddemål med Frank Rossavik

Jeg ble utfordret av Morgenbladets samfunnsredaktør Frank Rossavik til et veddemål. Og jeg lot ikke utfordringen gå fra meg. Forutsetningen for veddemålet er følgende: De rødgrønne taper flertallet, og det blir dermed borgerlig (eller "borgerlig") flertall.

Fortsetter Stoltenberg likevel, så taper jeg.
Blir det morna Jens, så må han punge ut.

Dumt av meg? Eller blir dette som å plukke rangla fra en baby?

torsdag 20. august 2009

Kristin Halvorsen dypere i fattigdomsgjørma

Kveldens utspørring på TV2 ga Kristin Halvorsen muligheten til å rette opp inntrykket etter en forferdelig dårlig uke for henne og partiet. Fattigdomsløftet fra 2005, som ikke er i nærheten av å være innfridd, rir henne som en mare. Hun har blitt kjørt knallhardt på dette hele denne uken, og Pål T. Jørgensens utspørring ble slett ikke noe unntak. Han konfronterte henne med løftebrudd på løftebrudd, og hun ble satt til veggs i en slik grad som jeg knapt før har sett. Deriblant ble hun konfrontert med en negativ utvikling fra de rødgrønnes "utstillingsvindu" Trondheim -en utvikling hun ikke kjente til og hvor hun måtte "snakke med sine folk" før hun eventuelt kommenterte.

Kristin Halvorsen ble også kjørt hardt på krigføringen i Afghanistan. Fredspartiet SV, som ble tuftet på NATO-motstand, har i fire år sittet og ledet et land i krig. Også dette måtte Halvorsen, med tungt hjerte, forsvare. Samtidig som hun forsøkte å få fram at SV kanskje vil prøve å få til noe annet i de neste fire årene. Dermed gis partiet Rødt sitt livs sjanse til å utnytte det venstrevakuumet som SVs regjeringsdeltakelse skaper. Spørsmålet er om det lille partiet evner å kjenne sin besøkelsestid...

Til og med på selve hjertesaken, miljøpolitikken, kom hun ut og kjøre. I den desidert viktigste miljøsaken i denne valgkampen, leteboring utenfor Lofoten og Vesterålen, så sliter SV massivt med Aps boretilhengere. Spliden internt i regjeringen fører til at SV mister sin viktigste markeringssak. Fordi man rett og slett ikke kan være så klare som man vil i denne saken. Kristin Halvorsen nekter å si at hun ikke kan sitte i en regjering som kjører på med boring i nord.

SVs miljøkamelsluking disse fire årene (rensing fra dag 1, oljesand i Canada, grønne sertifikater osv) fører til at det åpner seg opp et miljørom for Venstre. Klarer Venstre å posisjonere seg her ved å hive på mer salt i dette åpne miljøsåret, så ligger etter mitt skjønn veien åpen for et resultat på opp i mot sju prosent og kanskje også over for vårt eldste parti.

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan SV skal få noe som helst ut av dette valget. Denne valgkampen ser i stedet ut til å bli en valgkamp som handler om å prøve å begrense nederlaget. Det kan komme til å bli tre tunge uker...

Oppdatert: Nettavisen ringte meg i kveld og har nå laget en større sak på mine vurderinger.

onsdag 19. august 2009

Kristin Halvorsen t(r)ynet på fattigdom - går hun av?

TV2s første folkemøte, dessverre fortsatt under ledelse av Oddvar Stenstrøm (jeg trodde han var historie..), er avholdt. Og Kristin Halvorsen tapte så det virkelig suste. Først og fremst fordi hun ble trykket opp i et fattigdomshjørne hun ikke engang var i nærheten av å komme seg ut av. Det famøse løftet fra 2005, om at fattigdommen skulle fjernes med et pennestrøk - det var bare et spørsmål om vilje, gjør utgangspunktet umulig for henne. Og hun ble tynet og tynet og tynet på dette i så stor grad at Stoltenberg måtte prøve å komme henne til unnsetning og hjelpe henne ut av det. Hvilket bare gjorde vondt verre.

Også Sps Navarsate falt nok en gang igjennom en TV-debatt. Derimot gjorde KrFs Dagfinn Høybråten sin beste opptreden til nå. Selv om han sliter i overkant mye med å finne ordene noen ganger. Men han fikk snakke mye om sine favorittemaer fattigdom og kontantstøtte, og da er han bra. Også Stoltenberg gjorde en god figur, uten å glitre. Siv Jensen var meget svak lenge, men kviknet til mot slutten da debatten dreiet over på asylpolitikk. Også Sponheim gjorde en bra jobb på fattigdom, men druknet ellers. Erna Solberg kom middels ut av det. Ikke dårlig, men ei heller noe strålende.

Fattigdom burde vært et av de rødgrønnes beste kort. I stedet er det blitt en lissepasning til opposisjonen. Pga. Kristin Halvorsen. Antagelig venter fire år i opposisjon for SV nå. Fire år som de vil ha godt av. For styringsslitasjen er åpenbar. Halvorsen har mistet piffen.

Trekker hun seg som SV-leder etter valget? Og hvem skal ta over? Blir det Audun Lysbakken, Heikki Holmås eller Bård Vegar Solhjell?

Oppdatert: Kristin Halvorsens statssekretær Roger Sandum løper fra fattigdomsløftet i kommentarfeltet. Hva synes du? Hiv deg med i debatten!

Oppdatert 2: Nettavisen kjører nå dette som toppsak.

Stemmer innvandrere som gruppe eller individ?

I går snakket jeg med Drammens Tidendes flittige arbeidsmaur av en politisk journalist, Hege Bakken. Hun laget en sak på Buskerud Aps valgkamp kickoff i innvandrerbydel Fjell i Drammen. Stedet var nok neppe tilfeldig valgt - det er viktig for Ap å beholde og kanskje endog øke den stemmebeholdningen de har i denne gruppen.

Eller..stopp litt...er det en gruppe? For meg er det poeng at også innvandrere stemmer som individer. Og da stemmer man primært ut i fra saker og politikk. Det sa jeg til henne, og det kom da også med i artikkelen. Mens min tidligere foreleser, Tor Bjørklund, ut i fra sin forskning, mener å kunne dokumentere at gruppetilhørighet og dermed gruppestemmegivningen er klart sterkere blant innvandrere enn blant oss hvite norskinger.

Hva tror du? Er det gruppetilhørigheten som gjør at ca 80 prosent av innvandrerne stemmer rødt? Eller har det mer med innvandringspolitikken eller andre saker å gjøre?

tirsdag 18. august 2009

Utspørringen av Siv Jensen

Skuffende få journalister har ringt meg om NRK-utspørringen av Siv Jensen (oops..begynner visst å få nykker..ikke bra), så jeg får legge ut vurderingen her i stedet:

Først må jeg si at jeg har veldig sans for programlederne. Både Maguns Takvam og Sigrun Sollund er folk etter min smak. Men: Takvam funker nok bedre som kommentator -det blir noe krampaktig ved ham som "streng" utspørrer. Sollund glitrer som debattleder i Dagsnytt 18, men dette formatet er noe annerledes. Hun kom bra fra det, bevares, men tror kanskje at hun trenger enda litt mer innkjøring før det sitter. Ble noe stivt ved enkelte anledninger.

Og så til Jensen.
Jeg synes at hun kom bra fra dette. Ikke strålende, men bra. Det er selvsagt gull verdt for henne at det vies såpass mye tid til innvandrings/asylpolitkk. Alt hun sa har, går rett hjem både til egne velgere og langt inn i både Aps, Sps, KrFs og Høyres rekker. Klarhet på pro-Israel er også et utmerket friere til KrFs velgere, velgere som Frp har forsynt seg grovt av de siste årene. Også skatt er et tema som hun behersker og hvor det er uhyre viktig for partiet å tilrøve seg det sakseirskapet som de pr i dag deler med Høyre. Hun slet som ventet vesentlig mer på miljø og menneskeskapte klimaendringer og falt litt tilbake til gamle synder i.f.t. hissighet. Ei heller operatemaet var akkurat noen vinner. Hun har også trøbbel med å forklare oss hvorda Frp skal komme i regjering.

Men alt i alt tok hun seg opp etter en noe skuffende opptreden i partilederdebatten i går. Og det trenger Frp for dette har vært en svak uke for dem til nå med Kollensprekk og fraløping fra eget program som sentrale ingredienser. Jeg ser også nå tegn til nedkjøling av Frp både på nasjonale og lokale målinger.


Hva synes dere om Takvam, Sollund, Jensen og hele konseptet?

Ernas store comeback

Det ble den tabloide tittelen på VGs ringerunde til valgekspertene Aarebrot, Skartveit og Marthinsen i går kveld (eller skal vi heller si "eksperter"..? hehe...). Min samtale ble VG-fyren ble, i sedvanlig stil, kokt ned til et par setninger. Siden jeg fulgte NRK-debatten i går litt grundigere enn ellers da jeg visste at VG skulle ha noen kommentarer, så skal jeg fylle på med litt mer her:

Stoltenberg, Solberg og Sponheim kom best ut av debatten. Høybråten, Jensen og Halvorsen var middels. Mens Navarsete var fryktelig svak - druknet helt.

Det var klart mer fart i Stoltenberg i går - viste langt mer entusiasme noe som han tjener på. Morsomt når han raljerer med Siv Jensens "TV-milliarder". Men han overspilte litt, må passe seg slik at det ikke bikker over i latterliggjøring og utdriting. Da får Jensen fort en sympatieffekt. Jensen var ikke dårlig, men skuffet noe. Solberg var den som klart overrasket mest i positiv retning. Også fordi man ikke har så høye forventninger til henne i slike debatter. Var særlig smart å fokusere på Høyres beste sak; skole og skolebarn, når hun ble spurt om visjon og gruppe man vil heise.

Halvorsen sliter med Ap/Stoltenberg i miljøsaken. Lofoten blir åpenbart den store miljøsaken i denne valgkampen og SV er klin avhengig av å få opp troverdigheten sin blant velgerne på sin kjernesak. Men SVs politikk blir stadig "skutt ned" av Ap og Sp. Sikkert skuffende for mange miljøbevisste velgere at hun ikke kan gi noen garanti mot boring i nord. Dette miljørommet som SVs kamelsluking har skapt, er Venstre store mulighet til å markere seg. Synes Sponheim var dyktig her - mye klarere enn Halvorsen.

Jeg er overrasket over at skatt er så langt framme i denne valgkampen til nå. Det er en sikker vinner for de blå (H, Frp) og en sikker tapersak for de rødgrønne. Det som synes å være litt i ferd med å skje er at sysselsetting/trygghet, som "alle" trodde skulle bli det store i denne valgkampen pga finanskrisen, blir mindre viktig pga at finanskriseeffekten er i ferd med å ebbe ut. I så fall kan Ap miste noe av det "krisetillegget" de har fått i velgernes øyne pga deres store troverdighet som styringsparti.

Synes at programleder Bjurstrøm hadde den beste replikken i går, etter at sprikene på rødgrønn side på miljø ble synliggjort:
- Er det dette dere kaller rotet på borgerlig side. (eller noe i den dur..)
Jeg synes også at Høybråten kjørte Stoltenberg godt på "skinningen i eldreomsorgen".

Totalinntrykket er at dette var jevnt mellom blokkene. Tror ikke at debatten flyttet noe særlig med stemmer noen veier. Og jevne runder holder ikke for de rødgrønne, de må ha noen klare seire skal de ta dette -siden de borgerlige nå har et klart grep på målingene. Virker som om Stoltenberg må dra litt for mye av lasset alene. Den entusiasmen som jeg så hos dem i 2005, virker å være litt borte nå. Kanskje fordi forsvarsposisjon er en langt vanskeligere rolle enn angrepsposisjon.

Når det gjelder sakene som ble tatt opp (som jeg i grunn tror er det aller viktigste ift. stemmegivning), så var det egentlig tre:

Regjeringsspørsmålet - plussak for de rødgrønne. Men som sagt - de må passe seg litt med raljereringen fordi det er store sprik på rødgrønn side også.

Oljeboring - Ap har et håpløst stanpunkt å gå inn i en valgkamp med her. Det ødelegger også for SV. Venstre kan utnytte dette, mens Frp og H drar boringstilhengere.

Skatt - Plussak for borgerlige. Men hvem av Frp og H vil tjene mest? Pt deler de "eierskapet" i velgernes øyne her. H er avhengig av at Frp ikke stikker av med "skattevelgerne" i for stor grad for å komme i mål med et anstendig resultat.

Oppdatert: Disse vurderingene ble også gitt til Nettavisen. Saken kan du nå lese her.

mandag 17. august 2009

Borgerlig flertall 89-80

Mine 19 rykende ferske fylkesprognoser ligger nå ute hos Minerva. Min gjennomgang viser at de borgerlige, i den grad det begrepet er brukelig, har et klart grep om dette nå - fire uker igjen til valget. Særlig fordi man ligger an til +6 i de borgerlige "angrepskretsene".

søndag 16. august 2009

19 nye fylkesprognoser - en smakebit

Det hagler på med meningsmålinger for tiden. Min anbefaling er å fokusere på gjennomsnitt og trender - ikke enkeltstående målinger. Helt ferske prognoser for samtlige valgkretser i landet blir publisert på www.minerva.as i morgen. Men for dere som ikke kan vente - her er en liten smakebit:

- Lille Vestfold tegner til å bli ett av de aller mest interessante kretsene å følge.
- Det er Frp som fortsatt klart drar lasset ift. om flertallet skal vippes over på borgerlig side.
- SV ligger an til den største tilbakegangen i antall mandater. Særlig i fire fylker ser det tungt ut.

Mer får dere ikke - for Minerva må sjekkes ut i morgen!

lørdag 15. august 2009

Dette er trendene

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell etterlyste noen ord fra min side om trendene for de ulike partiene slik det ser ut akkurat nå. Jeg jobber på spreng for å få ferdig 19 ferske fylkesprognoser som Minerva skal publisere mandag og har hodet i grunn fullt av mange sære fylkestall.

Men her kommer likevel noen kjappe trendvurderinger, basert på både lokale og nasjonale målinger (når det gjelder lokalmålinger må jeg sende en gedigen takk til Johan Giertsen for tilgang til hans innsamlede materiale):

Rødt: Tenderer svakt positivt. Nasjonalt ligger snittet på 1,6 i aug. Lokale tall indikerer nå et nivå på 1,4.

SV: Beveger seg sidelengs. Både lokale og nasjonale målinger indikerer nå et nivå for SV på 7,1.

Ap: Trender negativt. Lokalt er man helt nede på 31,7, mens nasjonalt ser det ørlite lysere ut; 32,1. Ap har innledet valgkampen svakt (kjedelig sjupunktsprogram, pinlig sykehjemsavsløring og håpløst standpunkt ift. Lofoten). Finanskriseeffekten synes å være ute, og Jens Stoltenberg har ikke maktet mer enn å gå jevne runder mot Siv Jensen i sin paradegren; TV-dueller. Ap trenger nå helt åpenbart en game changer. Men hva skal det være?

Sp: Svakt positivt. Særlig nasjonalt har det lysnet, med målinger som indikerer 6 blank. Sliter mer på de lokale hvor nivået pr i dag tilsier et nivå på 5,4.

KrF: Sidelengs. Ut i fra de nasjonale målingene er estimatet nå 6,2. Mens de lokale indikerer 6,1. Fint samsvar!

Venstre: Noe nedadgående. Nasjonalt er augustsnittet foreløpig 5,2. Men svakere på de lokale, ligger her på 4,7.

Høyre: Trender positivt. Både lokale og nasjonale målinger indikerer nå et H-nivå rundt 14. Altså omtrent som det elendige valget i 05. Dvs fortsatt slett ingen grunn til å ta av for H-folk, men man har kanskje blitt noe smålåtne med årene der i gården...

Frp: Klør meg i hodet over tallene for dette partiet. For her spriker det veldig. Trender negativt på de nasjonale; estimert nivå er nå 26,4. Mens partiet glitrer på lokalmålingene (som har et noe høyere usikkerhetsnivå pga mindre utvalg), disse indikerer at Frp ligger på hele 29,4. Har de siste rett, så puster faktisk Frp Ap i nakken...

fredag 14. august 2009

Frp størst i Finnmark?

Ble oppringt av en NRK-journalist i dag med utgangspunkt i en oppsiktsvekkende måling som viste at Frp var største parti i Finnmark. Journalisten var også opptatt av koblingen mellom SV og oljeboring i nord og forholdet til Ap. Mine vurderinger av dette og innvendinger mot denne målingen, kan du høre på denne distriktssendingen (ca fem min ut).

Hva tror du? Kan virkelig Finnmark bli landets beste Frp-fylke eller er dette totalt urealistisk?

Høyre utradert nord for Trondheim?

I går snakket jeg med en fyr fra nettstedet NA24. Om Høyre. Her kan du lese resultatet av samtalen. Heller aldri så lite kaldt blod i, for dagen, varme Høyre-årer...

Analyse Buskerud

Drammens Tidende publiserer i dag min siste valgprognose for Buskerud. Prognosen er basert på gjennomsnittet av de ti siste målingene nasjonalt (t.o.m. 11.08.), omregnet til Buskerud-forhold ut i fra valgstatistikk. Tallene mine ser nå slik ut (endring fra valget 05 i parentes):

Rødt 0,9 (+0,2)
SV 5,4. (-1,8).1 utjevningsmandat.
Ap 36,2. (-0,1). 4 mandater.
Sp 5,6. (-0,8). O mandat (-1).
KrF 3,7 (+0,1)
V 4,3 (-0,7).
H 14,7 (-0,4). 1 mandat
Frp 28,8 (4,7). 3 mandater (+1).
Andre 0,5 (-0,1)

Disse tallene vil trolig gi denne mandatrekkefølgen i Buskerud:

1. Martin Kolberg, Ap, 60 år, Lier
2. Ulf Erik Knudsen, Frp, 44 år, Drammen
3. Lise Christoffersen, Ap, 54 år, Drammen
4. Trond Helleland, H, 47 år, Drammen
5. Jørund Rytman, Frp, 33 år, Drammen
6. Torgeir Michaelsen, Ap, 30 år, Drammen
7. Ida Marie Holen, Frp, 50 år, Ål
8. Laila Gustavsen, Ap, 35 år, Kongsberg
9. Magnar Bergo, SV, 60 år, Drammen

I følge mine beregniner er dette den rangerte rekkefølgen av utfordrerne til det siste direkte mandatet i Buskerud:

1. Anders B Werp, H, 47 år, Øvre Eiker. Mangler 0,8 pp el. ca 1100 stemmer
2. Per Olaf Lundteigen, Sp, 56 år, Øvre Eiker. Mangler 1,7 pp el. ca 2 300 stemmer
3. Magnar Bergo, SV, 60 år, Drammen. Mangler 1,9 pp el.ca 2 600 stemmer
4. Ulla Nordgarden, V, 35 år, Drammen. Mangler 3,0 pp el. ca 4200 stemmer
5. Eva Høili, KrF, 54 år, Røyken. Mangler 3,6 pp el. ca 4 800 stemmer


Min analyse av situasjonen i Buskerud, som også står på trykk i DT i dag:

Frp har festet grepet

Frp framstår som den klare vinneren på vår ferske valgprognose. Partiet vant nok en gang kampen om sommeragendaen. Holder det helt inn?

Frp har gått massivt fram siden valget i 2005. Mens alle andre partier står på stedet hvil eller går tilbake. Dette er i hovedtrekk situasjonen drøye fire uker før vi skal velge et nytt storting. I Buskerud vil dette kunne gi Frp historiske tre mandater. Vår prognose, som baserer seg på et gjennomsnitt av de ti siste nasjonale meningsmålingene, omregnet til Buskerud-tall på basis av valgstatistikk, indikerer at Frp kan lukte på den ”magiske” 30 prosentgrensen med fullklaff i valgkampen. Partiet ligger nå på sitt høyeste inngangsnivå til en valgkamp noensinne. Sommerens ”kulturkamp”, med kulturelitister ala den papirkulekastende Erik Fosnes Hansen i front, bidro til å fyre opp elitist vs. folk-flest dimensjonen, noe som er utmerket for Frp. At partiet atter en gang har framvist glitrende egenskaper i øvelsen å skaffe seg en rekke gode medieoppslag i agurktiden, mens andre partier har ferie, hjelper også godt på oppslutningen.

Tusenkronersspørsmålet nå er om dette holder hele veien inn til 14. september for Frp. Eller har partiet rett og slett funnet toppformen for tidlig? Svaret avhenger av hvilke saker som vil dominere i de høyinteressante politiske ukene som ligger foran oss. Foreløpig er mitt tips at skole, eldreomsorg og sysselsetting vil bli mest sentralt. Dette høres egentlig ut som et drømmeopplegg for Ap som har meget høyt troverdighet i velgernes øyne på alle disse områdene. Men mye av Frps framgang de seneste årene er knyttet til en stadig økende velgertillit på det viktige området eldreomsorg. Særlig har Frps oppsving på dette feltet vært ødeleggende for Høyre og KrF. Frp har dratt med seg en rekke velgere på borgelig side som setter eldreomsorg høyt. Derfor er Frp faktisk nå i ferd med å utfordre Ap som ”sakseier” på dette feltet.

Samtidig er det grunn til å tro at også andre saker vil blande seg inn. Selv har jeg en formening om at både innvandring og miljø vil være temaer som vil presse seg fram og kanskje komme høyere opp enn hva som har vært vanlig de siste årene. Skulle innvandring få en sentral plass de kommende ukene, så vil det være gull verdt for Frp. Oljekatastrofen utenfor Langesund har på sin side aktualisert miljøsaken. Koblingen til det meget betente spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen kom raskt opp. I utgangspunktet burde dette være SVs vinnersak. Men den rødgrønne regjeringen spriker i alle mulige retninger her, og Sps partileder Liv Signe Navarsete gikk nylig ut i TV2 og sa at den rødgrønne ”løsningen” høyst sannsynlig ville bli utsettelse i fire nye år. Dermed tok hun ned SVs store markeringssak, varig vern, på en oppsiktsvekkende måte.

Skulle SV ”gå på en 05”, valgkampen da alt gikk på tverke for dem og hvor Ap og Sp avlyste SVs politikk på område etter område, så spøker det også for Magnar Bergos representasjon fra Buskerud. Foreløpig ligger han inne på et ujevningsmandat. Men beregningene her er kompliserte saker, og man kan ikke utelukke at andre vil kunne blande seg i kampen om dette mandatet. Prognosen antyder at Per Olaf Lundteigen (Sp) blir sittende igjen med svarteper. Han er imidlertid noe nærmere mandat nå enn sist, og kan ikke avskrives. Fortsatt er imidlertid Høyres Anders Werp hovedutfordren til Laila Gustavsen om det siste direkte mandatet. Han er dog avhengig av et løft på minst ett prosentpoeng for at det skal gå. Høyres problemer, i skyggen av Frp, rammer Werp direkte. Høyre burde greit tatt hjem to mandater i Buskerud, hadde det vært noe greie på oppslutningen om partiet.

Venstres og Drammens Ulla Nordgarden har fortsatt en bratt bakke å gå mot Tinget. Sommeren har vært svakt nedadgående for hennes parti, og hun trenger nå en kraftfull mobilisering inn mot valget for å kapre et historisk Venstre-mandat i Buskerud. Potensialet er der, men spørsmålet er om Nordgarden og Venstre klarer å hente det ut. Enda tyngre ser det ut for KrF og Eva Høili. Hun må nok en gang notere et stusselig resultat helt nede på tre-tallet, hvilket betyr at hun må doble oppslutningen skal det gå hennes vei.

De neste ukene vil m.a.o. avgjøre den videre politiske karrieren for mange i Buskeruds politiske elite. Men mye viktigere; valget vil avgjøre hvilken politisk retning landet skal styres i de kommende fire årene.


Oppdatert: De aller ferskeste målingene fra i dag og i går, kan indikere at Høyre er på litt frammarsj, mens både Ap og Frp avmattes noe. Skulle dette bildet manifestere seg også de nærmeste dagene, så vil bildet se lysere ut for Werp. Mens Laila Gustavsen kan begynne å skjelve litt i buksene. Eller skjørtet..eller hva hun nå bruker...

torsdag 13. august 2009

Buskerud - en teaser

Jeg har regnet og regnet på det meget interessante valgfylket Buskerud og utarbeidet en prognose som Drammens Tidende publiserer i morgen. De kjørte en teaser i dag, som dessverre ble noe skjemmet av en smule forvirring knyttet til begrepene måling og prognose.

Det jeg har laget er altså en prognose og en analyse, på basis av gjennomsnittet av de siste ti nasjonale målingene, omregnet til Buskerud-tall ut i fra valgstatistikk. Har gitt DTs folk en aldri så liten oppstrammer, så da får vi satse på at man holder noe bedre styr på begrepene framover. Rett skal være rett, som Arne Scheie pleier å si (og sikkert flere med ham).

Jeg kommer til å legge ut utfyllende info om denne prognosen her i morgen, så det er bare å henge med videre.

onsdag 12. august 2009

Tenk om Frp lykkes

Skribenten, statsviteren og den partiløse valganalytikeren trekker opp et aldri så lite tankeeksperiment på kronikkplass i Aftenposten i dag. Vær med meg et lite øyeblikk inn i den tankeverdenen. Sånn helt fordomsfritt. Uansett hva slags partitilknytning du har eller ikke har...

Hva ser du? Fullstendig utopiske tanker - eller faktisk en viss reell mulighet?

tirsdag 11. august 2009

TV2 Nyhetskanalen

Skal kommentere et par saker for TV2 Nyhetskanalen kl 22. Hva skal man ta på seg, mon tro...

Bør valgkommentatorer oppgi partipreferanse?

Jeg har fått en del pepper i det siste. Pepper for ikke å oppgi min partiprefanse. Krassest i kritikken har Sør-Trøndelags fylkesordfører Tore O Sandvik (Ap) vært. Han har bl.a. i en twitter-diskusjon framholdt:

- Du ikler deg autoritet som nøytral valganalytiker i det politiske ordskiftet, og det er du jo ikke. Det er uprofesjonelt. Du blander inn egen politisk synsing og demagogi. Når er du fagmann og når er du politiker?

Sandvik har fått støtte fra tidligere politisk rådgiver og nåværende kommunikasjonsrådgiver Jo Stein Moen (Ap):
- Du framstår som nøytral ekspert, men seiler under bekvemmelighetsflagg. Du polemiserer uten blygsel.

De konkluderer begge med at alle slike "som meg" bør fortelle hvor de hører hjemme i det politiske landskapet.

Har kritikerne rett? Bør enhver valgforsker/anlytiker/kommentator flashe eget politisk ståsted? Eller bør ordningen om hemmelige valg, som ble innført i 1885, også gjelde for oss?

Etter mitt skjønn bommer (i likhet med deres favorittlag Rosenborg i cupkampen mot Molde..) herrene fullstendig på mål. De etterspør en nøytralitet og objektivitet som man aldri vil finne hos noe menneske. Vi er alle levende subjekter som både har meninger, og som tolker og synser innenfor vårt eget bilde. Subjektivitet forhindrer ikke at man kan gi gode analyser. Tvert i mot; det er etter mitt skjønn en forutsetning.

Jeg kan ikke forstå at f.eks. Frank Aarebrots analyser er noe mer troverdige enn mine fordi han har fortalt oss at han er medlem av Ap. Og hva med folk som Bernt Aardal, Hanne Marthe Narud og Anders Todal Jenssen. Bør de også fortelle oss hva de har tenkt å stemme den 14. september?

PS: Jeg er ikke medlem av noe politisk parti (er for uenig med alle til det), men har tenkt å stemme den 14. september. Og det synes jeg at du også bør gjøre...

Oppdatert: Den gode bloggeren og læreren (for man sier vel ikke lærerinne lenger..?) Rachel Margrethe Olsen har viet en langt og bra bloggpost om dette temaet. Bør sjekkes ut! Vi er nok uenige...

mandag 10. august 2009

Er Jens Stoltenberg en robot?

Ja, i følge NRKs valgkommentator Lilla Sølhusvik. Jeg synes at dama har et godt poeng. Det kommer til å bli fryktelig mange politikere på autopilot i de kommende fem ukene.

Slike forhåndsprogrammerte politkersvar på ethvert spørsmål kan bli fryktelig kjedelig å høre på.
- Slik er valgkamp, svarte Erna Solberg meg på Twitter da jeg konfronterte henne med dette fenomenet.

Men må det egentlig være slik?

søndag 9. august 2009

Slik ender valget

Nå er det fem uker igjen til valgdagen. Og tiden er inne for noen friske valgtips. Selvsagt er det klin umulig å tippe rett, særlig når man ikke vet hvilken agenda som kommer i den høyinteressante tiden som nå kommer. Men jeg prøver likevel - i skrivende stund så tror at valget vil ende slik:

Rødt 1,5 prosent. 0 mandater : Har sitt livs mulighet til å gjøre et godt valg pga at SVs regjeringsdeltakelse åpner opp et venstrerom. Men partiet blir nok en gang skviset i valgkampen. Erling Folkvord vil være i nærheten av en stortingsplass, men må bite i det sure eplet nok en gang.

SV 7 prosent. 10 mandater: Er klin avhengig av å synliggjøre at det utgjør en forskjell å stemme SV, og må få opp troverdigheten igjen på nøkkelsakene skole og miljø. Lykkes ikke med noen av delene og folk som Inga Marte Thorkildsen og Hallgeir Langeland ryker ut av Tinget.

Ap 33 prosent. 63 mandater: Partiet har en historisk høy valgkampinngang (må tilbake til 80-tallet for å finne lignende). Gjør en OK valgkamp, men er allerede fullt mobilisert og beveger seg sidelengs hele veien inn.

Sp 6 prosent. 9 mandater: Partiet makter å dra seg opp noen få tideler i løpet av valgkampen, men ender like fullt svakt på rundt 6 blank. Er avhengig av å få opp EU og disktriktspolitikk, men ingen av delene kommer særlig høyt opp og da blir det håpløst å få til et valg med sprut.

KrF 6 prosent. 9 mandater. KrF må få satt sitt beste kort, familiepolitikken, høyt opp. Partiet lykkes ikke, og blir skviset i en valgkamp som tegner til å bli sjelden polaristert. Gjør sitt dårligste valg noensinne.

V 7 prosent. 10 mandater. Får miljø lenger framme i velgernes bevissthet og klarer å utnytte det miljørommet som SV har skapt. Partiet mobiliserer i sedvanlig stil de par siste ukene inn mot valget, og opplever å se sju-tallet. Styrker sin posisijon i byene og i de beste borgerlige fylkene ytterligere.

H 15 prosent. 25 mandater. Blir stadig konfrontert med elendige målinger i startfasen. Men midtveis snur det litt, og partiet kommer inn i en god trend særlig den siste uken. Det holder til 15. Slett ikke bra, men bedre enn inngangen tydet på.

Frp 25 prosent. 43 mandater. Siv Jensen klasker til med å gå jevne runder mot statsministeren i de første duellene og klarer å bidra til å holde Frp høyt på 20-tallet. Men både hun, partiet og velgere går litt tomme underveis og kommer inn i en noe nedadgående tendens mot slutten. Noe som medfører at det ikke blir det brakvalget det lå an til. Men bevares vel - 25 prosent er partiets beste noensinne.

Konkl: De rødgrønne mister flertallet. Stoltenberg har gått Gro-skolen (gi ALDRI fra deg makt) og velger å bli sittende for "å vente på en avklaring på borgelig side" som han uttrykkker det. SV og Sp trekker konsekvensen av sine svake valg og sier takk for seg allerede på valgnatten.
Blir det enighet på borgerlig side? Svaret er ja, etter en masse tautrekking som ender opp med at Lars Sponheim blir stortingspresident og KrF får sentrale komiteverv på Tinget. Den nye H+Frp-regjeringen, etter modell av Oslo, blir ledet av Erna Solberg - noe som skaper betydelig misnøye hos valgvinner Frp. Men Sponheim og Høybråten satt ned foten for Jensen.


Hvordan tror du at dette ender?

lørdag 8. august 2009

Vårt udemokratiske valgsystem

For et par dager siden hadde jeg en samtale med Morgenbladets dyktige journalist Simen Sætre. Til min store glede så ble det meget viktige temaet som vi snakket om, vårt udemokratiske valgsystem, til hovedoppslaget i denne meget gode ukeavisen.
En liten smakebit er lagt ut her, men kom deg ut i aviskoisken og kjøp papirutgaven for å få med deg hele oppslaget. I artikkelen fremsetter jeg et par av mine hovedinnvendinger mot systemet.

I samme slengen kan du jo evt. også lese min VG-kronikk fra juni i år som belyser den samme tematikken. Dette er forvørig en av mine desidert fremste kjepphester. Noen slike skal/bør en ha her i livet...

torsdag 6. august 2009

Debatt om sprikende målinger på Her og nå

I går meldte NRK at Høyre ligger på stusselige 11,3 prosent. I dag kan VG meddele sine lesere at det slett ikke står så ille til med Høyre - partiet har et nivå på over 15 prosent.

Bl.a. dette skal jeg debattere med Jon Gelius på P1s Her og Nå kl 15.30.

Oppdatert: Klippet ligger her (klikk på sendingen 06.08. og lytt en drøy halvtime uti programmet). Her stiller jeg Gelius noen spørsmål vedrørende NRKs mangel på metodeopplysinger (feilmarginer, tidspunkt, telefonbruk og utvalgsstørrelse). På en ene side hevdet han at dette var "sludder og vås" fra min side. På den annen side så var det en "blemme" fra NRK. Tolk dette den som vil!

Oppdatert 2: NRK har nå faktisk lagt ut den bakgrunninfoen som jeg etterspurte. Bra! Se også Gelius sin begrunnelse i kommentarfeltet. Så kom det jammen noe konstruktivt ut av denne dagen....

tirsdag 4. august 2009

Politisk kvarter

Denne valganalytiker skal på Politisk kvarter i morgen og analysere/predikere valget for P2s lyttere. Så da er vel bare å tune inn kl 07.45 i morgen...?

Oppdatert: Hva - greide du ikke å karre deg ut av senga for å skru på radioen?? Vel, så får du en sjanse til hva å klikke deg inn her og trykke på sendingen fra 05.08.

søndag 2. august 2009

Fem nye nominerte til Norges beste politiske blogger

August er i gang, og julinominasjonen til "Norges beste politiske blogger 2010" er historie. Minner om at 15 skal videre til august. Siden jeg kun nominerte tre nye i juli, så ryker bare de tre siste. Dette ble Are Slettan (skandaløst!), Eirik Løkke og Øystein Eriksen Søreide.

Følgende 15 kom seg videre til neste runde:

Heidi Nordby Lunde: FEM-programleder, Høyre-dame og liberalist. Mer enn et mirakel må til om skal komme seg inn fra sin sjuendeplass på Oslo Høyres stortingsliste.

Sondre Olsen: Fotballinteressert fyr som har en interessant bakspillerrolle i et driftig Hordaland-KrF-miljø.

Paul Chaffey: Tidligere SV-er - som har har endret oppfatning med årene. Nå leder av NHO-organisasjonen Abelia. Har fått en flunkende ny design på bloggen. Synes at det ser fint ut (må kanskje se og få gjort noe med min egen..hm), men er ikke så veldig glad i svart skrift på grått. Hva synes dere andre?

Onar Åm : 2009-vinneren. Kan liberalisten gjenta suksessen? Har åpenbart en trofast fanskare...

Tore O. Sandvik: Aps fylkesordfører i Sør-Trøndelag holder bloggkoken bra oppe.

Hanne Blåfjelldal: Frps Opplandsliberalist som kan bidra til å skape kvinnehistorie 14. september. Kaprer stadig bra med stemmer både her og der...

Fredrik Mellem : Et betydelig unntak som bekrefter regelen om at bloggene til Ap-folk ikke er allverdens.

Knut Johannessen : Liberalkonservativ fyr som sparker i litt ulike retninger. Norges nest mest kjente blogger?


Jan Arild Snoen
: Mediekritisk liberalist med betydelig framskreden USA-interesse. Også meget glad i å sette kroner på egne politiske analyser...

Per Aage Pleym Christensen: For mye liberalist for Frp på 90-tallet. Legger ned et imponerende stykke arbeid i www.liberaleren.no.

Audun Lysbakken: Ligger nok nærmest til å overta SV den dagen fru Halvorsen trekker seg. Men Solhjell og Holmås vil nok ha et ord med i laget...Jeg har ham inne på sikker plass i Hordaland.


Inga Marte Thorkildsen
: Vestfold SVs førstekandidat som står i fare for å ryke ut av Stortinget. Akkurat nå er KrFs Iner Lise Hansen inne på mine prognoser.

Mali Steiro Tronsmoen: Lederen av Sosialistisk Ungdom. Interessant dame!

Anne Solsvik : Unge Venstres leder har en blogg som er langt i fra å være ueffen. Enda ikke sjekket den ut? Nei, men så gjør det da vel!

Så var det nykommerne. Jeg har denne gang funnet plass til følgende fem freshe bloggfolk:

Stig Ove Voll
: Lederen av Rælingen Høyre leder nå avstemningen om å være beste politiske twitrer. Men han fortjener sannelig en sjanse til å hevde seg i bloggkonken også. Synes at bloggen scorer bra både på innhold og form. Selv er jeg dog mest opptatt av det første..

Ivar Johansen: Internasjonal leder i SV og har sittet i Oslo bystyre i en årrekke. Han har ligget i skorpa lenge, men fortjener nå en reell sjanse til å vise at han kan henge med også i mitt fornemme bloggselskap. Sterk på substans!

Sondre Båtstrand : Miljøpartiets nasjonale talsperson gjør en iherdig innsats for at dette bittelillepartiet ikke helt skal drukne blant alle de andre. Miljøpartiet drukner likevel, men det er altså alt annet en Båtstrand sin feil!

Tove Friden og Asbjørn Hulaas: Buldrer bra fra en venstreorientert synsvinkel.

Jan Bojer Vindheim: Dikter og grønn type som startet Gateavisa. Kombinerer internasjonal og norsk politikk på en fin måte.