onsdag 4. november 2009

Bør vi slå sammen valgene?

Valgdeltakelsen ble 76,4 prosent ved høstens stortingsvalg. Det er ikke så dårlig som de første prognosene tydet på. Og deltakelsen var (marginalt) bedre enn i 2001 og 1993. 76 prosent er også bra i verdensmålestokk. Men 76 er ikke godt nok, etter mitt skjønn. Vi bør satse på å komme oss over 80.

Ved lokalvalgene er deltakelsesprosenten langt lavere. Kun 61,7 prosent møtte opp i 2007 - riktignok en svak framgang fra 2003. Ved fylkestingsvalget deltok bare 57,5 prosent. Dette er skremmende lavt. For frie valg er selve hovedkjennetegnet på et moderne og representativt demokrati. Valgene skal gi folkevalgte representanter den nødvendige legitimitet til å styre på vegne av folket. Når så få velgere deltar, svekkes den legitimiteten som bør ligge i bunn for all politisk styring. Det er selve grunnplanken i vårt demokratiske og politiske system det handler om. Hva bør gjøres?

Det mest opplagte og beste vil være å slå sammen valgene, slik at vi oppgraderer viktigheten av valget. Gevinsten vil være en markert høyere deltakelse, noe som særlig vil gi lokalpolitikerne langt høyere legitimitet. Dessuten vil det bli et bedre samsvar mellom rikspolitisk og lokalpolitisk styring. I tillegg vil vi redusere administrasjonskostnadene kraftig, og partiene får noe færre valgkamper å konsentrere sin innstas om.

Samtidig er det også noen motforestillinger her. For faren er at lokale saker i enda større grad vil drukne. Dette er dog noe som skjer allerede i dag, for riksmedier kommer aldri til å følge lokalpolitikken. Ansvaret hviler uansett på de lokale mediene, og jeg kan ikke se at de kommer til å svikte selv om valgdagen blir felles. Tvert i mot, deres ansvar vil kanskje kunne bli tydeliggjort i enda større grad.

Et annet faremoment vil være at fire år mellom hvert valg er noe lang tid å vente for velgerne. Enkelte vil da være over 21 år før de får mulighet til å avgi sin første stemme. På den annen side vil dette bidra til mer langsiktighet i politikken –en dyd som slett ikke er noe ueffent element å ha med seg i en tid som er preget av mer og mer kortsiktighet. En nedkorting til 3 års valgperioder er muligens også en tanke verdt å tenke.

Hva tror du - er felles valgdag veien å gå? Ser du andre positive eller negative effekter av en slik reform?

(PS: Jeg har i grunn en egeninteresse av at valgene holdes atskilt slik at det blir flere valg å analysere - men la nå min egeninteresse fare!)

6 kommentarer:

  1. Jeg er ikke videre opptatt av at folk stemmer. De som mener at det er riktig og viktig bør stemme, og de som ikke føler at de har noe å bidra med bør gjøre noe annet på valgdagen. Det verste er at mennesker som enten ikke har noen sterke meninger eller ikke er spesielt enig med noen partier skal pushes til stemmelokalene. Det er udemokratisk.

    Jeg har ikke stemt siden 2001, og jeg har ingen forhåpning om å stemme de kommende valgene. Jeg er politisk interessert og syns det er underholdende å følge med og analysere saker og valg. Men jeg har ingen som jeg kan si meg så enig med at det er naturlig å gi min stemme til.

    Jeg vil nok stemt oftere om det var personvalg, for det fins dyktige politikere som jeg har stor respekt og tiltro til. Men det fins ingen partier jeg kan si det samme om.

    Jeg er med den begrunnelsen mot å slå sammen valg. I dag er det i mange kommuner slik at det er mulig å stemme inn dyktige folk, mye pga at flere av de som ikke bryr seg lar være å stemme. Det vil bli langt mindre av det når det voldsomme valgmaskineriet settes inn, og da får vi selvsagt stem på en statsminister opplegg - som påvirker det lokale valget. Det gir mer makt til partiene og mindre makt til de som stemmer aktivt (forhåndskumulering burde være forbudt). Det vil være et kraftig nederlag for det lokale demokratiet, og det vil bli enda viktigere for politikere å gjøre sine partivenner fornøyde i stede for sine velgere fornøyde.

    Det aller beste er om kommunene selv bestemmer når de vil ha valget. Det vil gi mer lokaldemokrati, og det er underordnet hvor mange som kommer å stemme. Så lenge du har en fri mulighet til å stemme, så er demokratiet i varetatt. Jeg syns det er merkelig hvorfor det er viktig at en 22åring som er mer opptatt av å leve livet og sjekke damer skal dra å stemme på et tilfeldig og dermed kansellere ut stemmen til den som faktisk har gjort en innsats og stemmer med overbevisning.

    SvarSlett
  2. Kan du ikke stemme på det partiet du er minst uenig med da?

    Det er jo klare innslag av personvalg ved kommunevalg. Man kan gi personer ekstra stemmer og føre opp slengere fra andre partier (men ordningen med å stryke kandidater er tatt bort).

    Selv synes jeg fraværet av personvalg ved stortingsvalg er en klar styrke ved det norske demokratiet. Fordi det gir mer fokus på politikk og saker og mindre på personer.

    Stemmerett er en rett. Ikke en plikt. Og det må det for all del fortsette å være. Men hvis færre benytter seg av retten, så undergraves den legitimteten som valgte representanter skal styre velgerne på. Derfor synes jeg vi bør motivere mennesker til å stemme. Og jeg mener at vi ikke kan sette oss til doms over hvilke beveggrunner som ligger bak en stemme.

    SvarSlett
  3. Jeg kan det, men jeg mener det er feil. For da gir jeg politikere et mandat til en politikk jeg er uenig i. Og får egentlig de valgte representanter noe større legitimitet gjennom at folk som egentlig ikke bryr seg stemmer? Jeg vil heller hevde at det svekker legitimiteten, siden stemmene til de som virkelig bryr seg blir mindre verd.

    Jeg er overbevist om at folk vil stemme om de brenner for noe, og jeg syns det er bra at avgjørelser tas av de som møter opp. Derfor er jeg også i mot at det skal bli lettere å stemme, for det å sende en sms eller logge inn på nettet er ikke å møte opp - og da fortjener du ikke å bli hørt heller.

    Og det er nettopp det med at det i dag er delvis personvalg med lokalvalg, hvertfall om vi fjerner forhåndskumulering og tillater strykninger igjen, og det vil forsvinne i langt større grad om vi har Stortingsvalg samtidig. Og når det er partiet som bestemmer hvem som kan bli valgt, uten at velgerne har noe innflytelse, så blir lojaliteten mer i forhold til partiet og mindre i forhold til velgerne. Og det er et gigantisk demokratisk problem.

    Vi ser det i kampen om datalagringsdirektivet. Det er en ikke ubetydelig andel av representantene i Ap og Høyre som er i mot, og de vil neppe få muligheten til å bryte med partiet (det vil i tilfelle være historisk). Altså lojaliteten blir i forhold til partiet og ikke velgerne. I et system hvor velgerne bestemmer hvem som skal representere partiet, så kan den enkelte representant si at jeg setter min lit til at velgerne vil gi meg fornyet tillit og gå i mot partiet sitt. Nå er det partipampene som bestemmer, og det er faktisk et stort demokratisk problem.

    Og jeg vil heller ikke sette meg til doms over hvorfor folk stemmer, men jeg vil at folk ikke skal stemme bare for å stemme - og tro at de dermed bygger opp under demokratiet, for det er bare tull.

    SvarSlett
  4. Det du i praksis går inn for, virker på meg å være å fjerne hele partivesenet. Eller vil du bare tone det veldig ned ala USA?

    Jeg har vanskelig å se for meg demokratier uten partiet. Finnes det? Kan ikke komme på ett. Og det er det trolig en grunn for. Nemlig at i representative demokratier, som demokratier i dag må være, så finnes det ingen virkelig gode alternativer til partiene.

    SvarSlett
  5. Vi kan gjerne ha dagens partistruktur, men jeg syns vi skal gjøre personvalgene reelle.

    Fjerne muligheten for partiene å forhåndskumulere. Samt kumulering og strykningsmulighet både ved lokal og stortingsvalg. Det vil gjøre velgerinnflytelsen reell, og ikke slik det er i dag at hvem som skal på Stortinget for hvilket parti blir avgjort på bakrommet eller av bare partimedlemmer. Det vil være tidenes demokratiforflytning fra parti til enkeltindividet.

    Når du stiller på et partis liste er jeg inneforstått med at du står inne for den politikken som står i valgprogrammet. Men det er en stor andel saker som ikke står i valgprogrammet, enten pga partiet ønsker å skjule sitt standpunkt eller for situasjonen har oppstått etter at valgprogrammet ble vedtatt. For meg er det naturlig at den enkelte representanten gjør sitt eget valg, og om saken er viktig nok stemmer i mot sitt parti. Det vil være et sunnhetstegn.

    Det er ikke bra for politikere å gang på gang gå på tvers av sin overbevisning, og det er ikke bra for respekten for det politiske systemet. Hvordan politikere blir vi stående igjen med når det blir sånn? Hvor bra er det for en SV-politiker å stå på Stortingets talerstolen å prate mot sin overbevsning? Hvor mange saker kan Torbjørn Røe Isaksen stemme for noe han er i mot før han og hans velgere når en grense?

    Vil vi ha ærlige politikere så må vi faktisk gi de sjansen til å være det. Og da må de få mer makt, og kunne sette sin skjebne i velgernes hender og ikke i partiledelsens hender.

    SvarSlett
  6. Jeg mener at det er viktig at valgene er adskilt.

    Du kommenterer hva mediene vil være opptatt av, og konkluderer med at lokalmediene uansett vil dekke lokale saker i lokalvalgene. Noe annet er imidlertid hva politikerne vil være opptatt av. Hvis valgene holdes samtidig vil for det første de mest kjente politikerne i hvert fylke være opptatt med å agitere for en bestemt regjeringskonstellasjon og ikke ha tid til fylkeslokale saker - de kjemper tross alt for stortingsplasser. For det andre vil også lokalpolitikere (for eksempel på kommunenivå) bruke krefter på valgkamp for rikspartiet og ikke kunne konsentrere seg om lokalsaker de heller.

    Så selv om du kan ha rett i at avisene kommer til å se ut omtrent som i dag, vil det som foregår på stands og debattmøter rundt om i landet ta seg annerledes ut.

    SvarSlett