Det verste som kunne skje på klimatoppmøtet i København, skjedde. Man kom i land med en dårlig avtale. En vag avtale uten klare forpliktelser, men med noen fromme ønsker. Dette var møtet som skulle være det virkelig store miljøvendepunktet i verden. Det ble en fiasko. Statsledere prøver nå febrilsk å forsvare denne fiaskoen, men det blir bare patetisk å høre på.
Etter mitt skjønn hadde det vært langt bedre om møtet endte i fullt brudd fordi man da ville bli fort tvunget til å sette seg sammen igjen neste år. Da ville man hatt et press som er helt nødvendig for å få på plass reelle tiltak. Nå kan man i stedet bruke denne vage avtalen som en slags sovepute. Det er slett ikke bra.
Miljøfiaskoen i Køben er en ny påminnelse om at spillteorien "Fangens dilemma" har stor forklaringskraft på dette feltet. Det er rasjonelt for den enkelte aktør å overlate til alle andre å gjøre noe. Når alle tenker slik, blir det til at ingen gjør noe - noe som er det verste kollektivt sett.
Miljømissen er også nok en illustrasjon på at verden skriker etter et overnasjonalt organ på verdensbasis. Hverken nasjonalstater eller FN er i nærheten av å være tilstrekkelig.
Dessverre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar