I morgen skal det avgjøres i Storbritannia. Fortsatt lukter det "hung" parlament. Dvs. at ingen partier ser ut til å greie å kapre et flertall av setene i parlamentet alene. Men det er noen tegn som tyder på at Liberaldemokratene mister litt av grepet i sluttfasen, parallelt med at Labour øker noe. De siste snittallene hos New Statesman ser slik ut:
Kons 34,6
Labour 28,6
LibDem 27
Andre 9,8
Jeg tipper at valgresultatet ikke vil avvike så veldig fra disse tallene. Normalt får de som har valgvinden i ryggen et ekstra løft de siste timene, parallelt med at taperne taper ytterligere terreng. Et usikkerhetsmoment er om LibDems mange unge velgere faktisk tar seg bryet med å gå å stemme. Jeg er derfor tilbøyelig til å framholde at LibDem fort kan synke ytterligere inn mot valget, samt at Labour kan klare å mobilisere noe slik at man i det minste drar seg over 30-streken.
Mitt tips (avrundet til nærmeste hele prosent) blir følgende:
Kons 36
Labour 31
LibDem 24
Andre 9
Mandatfordelingen avgjøres av stemmefordelingen i hver enkelt av de 650 valgkretsene. Derfor er det slett ikke en forutsigbar oppgave å slutte fra nasjonale tall til enkeltresultater. Basert på tidligere valg, ser en ok mandatgjetning slik ut:
Labour 288
Kons 265
LibDem 66
Andre 31
Skulle valgresultatet bli slik, blir forhandlingene etterpå meget interessante. LibDem og Nick Clegg har ikke flagget hvem de vil støtte. Jeg tror han vil helle til David Cameron og Konservative, men sikker er jeg slett ikke. En mulig løsning, hvis forhandlingene skjærer seg, er at det skrives ut nyvalg temmelig raskt.
Spennende blir det, og det er bare å benke seg foran TV-er og PC-er i morgen kveld!
Nok ein gong, takk for at du formidlar stoff om dette.
SvarSlettNo, mange timar etter at du skreiv om tipset ditt, les eg denne http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10005404
Mogleg dei har fanga opp endå fleire detaljar. Vel, måling er måling, val er val.
Uansett kva vi tippar, dette vert spennande. Det viktigaste er kva politiske resultat ei leiing kjem til å skapa for folk i Storbritannia.
Men, som du ofte har peika på, det er ei urimeleg valordning, som gjenspeglar folkeviljen dårleg. Det ville eg, om eg var veljar og borgar der, ønskt at vi fekk endra. Om det betyr koalisjonar, slik vi har her, eller eit stor antal parti som er representert? Vel, eg tenkjer slik, til dømes om situasjonar vi har hatt i Noreg når ein ser over ei langt strekk:
Om folket set saman eit parlament med mange parti og tendensar, der inga einskildgruppering har fleirtal, vel, så er meldinga klår:
Gakk hen og lag kompromiss. Møtest på midten og finn løysingar som kan femna ein felles multiplum av det veljarar kan sjå av vilje.
Så får røysteføre borgarar vurdera og ta stilling til korleis representantane våre har nytta tilliten dei fekk. Og vi som er veljarar får vera rause nok til å godta at ein må gi og ta når ein skal tinga og finna løysingar.
Dette er andre valget etter krigen der et parti (etter alt å dømme) ikke får et flertall etter valget.
SvarSlettJeg skrev om denne valgordningen på min blogg sist søndag og forsøkte å få inn litt tvisyn. Det normale i Storbritannia er at det partiet som får flest velgere kan sette sin politikk ut i livet. I Norge er det ingen som har stemt for den politikken som blir satt ut i livet. Den er avgjort i sene nattetimer på et hotell nær Oslo, eller i hestehandler på Stortinget.
Det vi får er alltid mye mer av Senterpartiet og/eller KrF og/eller Venstre enn det velgerne har gitt dem mandat til.
Det viktigste er jo at den politiske kulturen, på godt og ondt, speiler og blir speilet i valgordningen. Partiene i Storbritannia er store koalisjoner sammenlignet med de i Norge.