Nasjonale trender i Drammensregionen?

Hadde denne analysen på trykk i Drammens Tidende i går: 

Alle partiene har nå avholdt sine landsmøter. Foreløpig har det vært heller få opinionseffekter å spore. Hadde det vært valg i dag, så ville Høyre gått klart fram. Ap, Frp og Venstre ville stått på stedet hvil eller gjort det litt dårligere sammenlignet med forrige kommune- og fylkestingsvalg. Mens Sp, KrF og SV ville gått klart tilbake. Dette er hovedtrenden nasjonalt. Overfører vi denne landstrenden til Buskerud-forhold, så skal det heller beskjeden spådomskunst til for å hevde at Høyre ligger an til å styrke sin posisjon som ordførerparti i Drammens-regionen.

Høyres favorittstempel er soleklart i Drammen, Lier, Øvre Eiker og Røyken. I Nedre Eiker er det ikke like klart, men også her har Høyre gode muligheter til å beholde ordføreren. I Hurum kommune og Buskerud fylkesting har Høyre bra sjanser til å vippe Ap av maktpinnen og bli sittende med topposisjonen de kommende fire årene. Begge steder fordrer et maktskifte trolig god evne til alliansebygging inn mot sentrum. I Ap-bastionene Modum og Sande og Sp-bastionen Sigdal ser det derimot vrient ut for Høyre å komme til noe toppverv.

Kan man forutsette at nasjonale trender vil slå til på denne ovennevnte måten? Både ja og nei. Ja fordi nasjonale forhold og trender åpenbart spiller en viktig rolle også ved lokalvalg. For mange velgere legger en rikspolitisk vurdering til grunn når de putter sine stemmesedler i urnen den 12. september. Noen kommer til å uttrykke at de er fornøyd med den rødgrønne regjeringen. Mens andre (og flere?) vil uttrykke misnøye. Rikspolitiske saker og hendelser kan avgjøre valget i mange kommuner. Birkedal-saken og den mildt sagt svake håndteringen av denne fra sentralt Frp-hold, har eksempelvis ført til svekket oppslutning om Frp i de fleste kriker og kroker av vårt ganske land. Det kan sikkert oppleves som urettferdig og urimelig for mange lokale Frp-lag, men trøsten er at saken i stor grad vil være glemt når vi kommer til valget. Det illustrerer likevel hvor nært det riks- og lokalpolitiske er vevd sammen også velgermessig.

Samtidig legger andre velgere primært vekt på de lokale forholdene når de avgjør sin stemmegivning. Fortjener ordfører Tore Opedal Hansen og Høyre honnør for den politiske styringen og utviklingen i Drammen? Eller bør de snarere straffes for den betenkelige fattigdomsutviklingen i byen? Det kan være to eksempler på lokale spørsmål som en Drammen-velger kan stille seg. Skal jeg gidde å stemme på Høyre i Øvre Eiker nå som Anders Werp er borte? Det kan være en annen lokal spørsmålsvariant som en velger der kan stille seg. Ulike lokale saker, lokale profiler og forskjellige velgervurderinger kan bidra til å skape en lokalvalgsvind som blåser ujevnt i forskjellige kommuner. Derfor trenger ikke en nasjonal trend slå inn over hele Buskerud, slik jeg forutsatte innledningsvis. Den kan slå til noen steder, mens andre kommuner kan gå mot strømmen.

Derfor trenger vi representative lokalmålinger som er tatt opp blant innbyggerne i den enkelte kommune hvis vi på forhånd skal kunne vite noe om det finnes slike spesielle lokale trender som vil kunne slå ut og motvirke de nasjonale strømningene. Foreløpig er det sparsomt med slik informasjon i Buskerud. Vi har kun noen få målinger fra Drammen og Buskerud fylkesting å støtte oss på fra det siste året. Disse indikerer heller få særtender. Riktignok er Frp-tallene i Drammen ekstra svake, noe som kan tolkes som et tegn på at velgerne her ønsker å straffe partiet for mye intern uro. Mens Drammen-tallene for Venstres del derimot ser langt bedre ut enn partiets landstrend, noe som kan tyde på at velgerne setter pris på det mer potente lokallaget som partiet etter hvert har fått. Men tallene bør nok også ses i lys av at Venstre underpresterte her sist.

Derfor vil jeg gjerne ha flere lokale tall før det konkluderes om Drammen-regionens velgere er på vei i noen andre og mer særegne retninger enn velgere i andre regioner. Det er disse forbeholdene og de lokale aspektene som gjør lokalvalg mer uforutsigbart enn stortingsvalg. Lokale medier spiller også en viktigere rolle, og velgernes innflytelse og påvirkningskraft på valgutfallet er større. Likevel er valgdeltakelsen langt lavere ved lokalvalg. Fordi velgerne åpenbart oppfatter at slike valg er mindre viktige å være med på. Det er et stort tankekors.

Et tankekors som er av tverrpolitisk karakter.