tirsdag 10. juli 2012

Kan Susanne Kaluza leve av bloggen sin?

Susanne Kaluza. Ikke hørt om dama? Det hadde ikke jeg heller. Inntil jeg leste denne artikkelen på det gode medienettstedet journalisten.no i forrige uke, skrevet av Glenn Slydal Johansen. Og fant ut at hun har jobbet ti år i Dagbladet. Men nå er det slutt. For nå har hun, med to små barn og huslån, sagt opp og skal satse på å leve av bloggen sin. Frisk satsing, tenkte jeg.

Ikke lenge etter at jeg hadde tenkt det, ringte en journalist ved navn Embret Rognerød i Dagens Næringsliv og ville ha kommentarer til Susanne Kaluza og hennes veivalg. Hvor mange lever av bloggen sin? Hvordan har det norske bloggmarkedet utviklet seg? Hvordan er blogg-Norge stilt sammenlignet med Sverige og andre land? Dette var spørsmål han ville ha svar på.
Faksmile fra Dagens Næringsliv 07.07
Jeg svarte etter beste evne, men alle svar ble ikke like gode. Bl.a. fordi det, såvidt meg bekjent, ikke finnes noen tall på hvor mange som lever av bloggen sin. Det jeg vet er at mange er det ikke. Fordi det er krevende å leve av bloggen. Svært krevende. Du må ha et talent, du må kunne levere innhold som oppleves interessant for mange innenfor nisjen du blogger i, du må klare å markedsføre bloggen din og du må ha samarbeidspartnere som kan betale, eller annonser som du kan leve av. I tillegg kan du, som meg selv, bruke bloggen til å bygge relasjoner som kan gi betalte oppdrag av typen foredrag, kurs eller workshops.

Susanne Kaluza har utvilsomt mye av dette. Etter en titt på bloggen hennes er det lett å se at hun har et åpenbart talent for å skrive. Hun skriver lett og godt. Hun har en nisje; mat, som mange interesserer seg for og vil lese mer om. Men dette er ikke en ren matblogg for hun kombinerer også ved bl.a. å gi nyttige tips om aktiviteter for barn. Hun er personlig, og noen ganger privat, men mer personlig enn privat. Det gir bloggen hennes en stemme som er hennes, som skaper nærhet til leserne, uten at hun deler mer enn hun er komfortabel med å dele. Trolig appellerer bloggen mest til kvinner i 20-, 30- og 40-årene, men sikkert noen menn også.


Faksmile fra Drammens Tidende 10.07.
I går ringte Siri Narverud Moen, journalist i Drammens Tidende. Hva hun lurte på? Jo, om jeg kunne si noe om Susanne Kaluza og hennes veivalg. For Kaluza har tilknytning til Drammen (trolig oppvokst der, men bor i Oslo nå, etter hva jeg har søkt meg til..). Og dermed har lokalavisen en fin, lokal inngang på saken.

Kan vi snakke om en trend, lurte DT-journalisten bl.a. på. Det er for drøyt, tenkte jeg, all den tid dette gjelder svært få. I stedet svarte jeg på noe litt annet, som jeg også ble sitert på, nemlig at det snarere er en trend som handler om at bloggere utfyller den tradisjonelle journalistikken. I en tid der mediehus, ikke bare i Norge, men de fleste steder i verden kutter kostnader, i kjølvannet av finanskrise og sviktende opplagstall, så gis bloggere bedre anledning og mer rom for å tilføre leserne noe annet enn det de får i sine lokale medier og riksmedier. En blogg vil aldri kunne erstatte avisen, men den kan supplere og utfylle.

Bloggere, som Susanna Kaluza, er mye smalere enn en avis. Dette skaper begrensninger, men også muligheter. Muligheter for å gå mer i dybden i sin nisje, få mer dedikerte lesere, være nærmere dem og realisere egne ideer i større grad. Du har ikke en redaktør eller en nyhetsleder som sjefer over deg, du er både din egen journalist og redaktør.

Tilbake til åpningsspørsmålet; kan hun leve av bloggen sin? Jeg vet virkelig ikke, men det blir interessant å se. Får hun det til, uten å gå på kommersiell akkord med seg selv, så er det bare å applaudere.


Livet er for kort til å la være å følge noen av de drømmene vi har.


Hva betyr bloggere og blogging for deg?

7 kommentarer:

  1. Det er et sporty prosjekt, men dama er dyktig, har et svært nettverk, kjenner medie-Norge ut og inn (antar jeg) og mestrer godt sosiale nettverk. Dessuuten er hun en sympatisk dame som det er lett å like raskt. Det overrasker meg ikke dersom hun både lykkes og kommer langt og jeg gleder meg til å følge henne på veien.

    Blogging har mange funksjoner for meg og jeg kunne skrevet i evigheter om det, men jeg skal ikke overta kommentarfeltet ditt!

    Kort oppsummert:
    - gir meg sosial kontakt med andre
    - gir meg skrivetrening innenfor mange stiler
    - er en uttrykkskanal som jeg ikke har ellers
    - bearbeiding av tanker og følelser
    - utvikler meg som person og gir meg kunnskap om kommunikasjon og psykologi
    - selvutvikling

    Dessuten får jeg bekreftelser på meg selv og tilbakemeldinger som jeg kan bruke videre.

    Jeg synes blogging er en fantastisk mulighet til å bli kjent med nye folk som jeg ellers ikke ville fått kontakt med. Det fjerner også noen fordommer knyttet til alder.

    Jeg tror livet ville vært ganske mye tammere dersom jeg ikke hadde laget meg blogg.

    Det var meg, hva med deg? Hvilke behov dekker blogging for deg?

    SvarSlett
  2. Takk for innspill, interessante Lammelaartanker om blogg!

    Jeg deler mange av dine betraktninger. For meg er bloggen en måte å få utløp for skrivelyst, tanker og synspunkter om ting jeg interesserer meg for. Den er et fint verktøy for å komme i kontakt med leserne mine (selv om jeg synes å se en tendens til at mange i stedet velger Facebook som kommentararena - pga. lavere terskel der?). Bloggen er et mer "langsomt" sosialt medium sammenlignet med f.eks. Twitter eller Facebook. Det gir rom for mer dybde, noe jeg har sans for.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes blogg og Facebook er vidt forskjellige arenaer, som å synge i dusjen kontra å synge i Spektrum. Blogg er tilgjengelig på en helt annen måte og det gir rom for å greie ut i mye større grad. Facebook opplever jeg som mye mer privat, da man blir venner med folk. Selvsagt blir det litt annerledes dersom man deltar i en åpen gruppe. Likevel synes jeg blogg i større grad er ens eget sted som en kan bruke som en ønsker. Det er ikke en del av noe større, som Facebook er. Og tilgangen til blogg er også bedre, fordi en ikke må være medlem for å kommentere, f.eks.

      Twitter fordrer at man kjenner dem man kommuniserer med, synes jeg, for misforståelser oppstår lett og det er vanskelig å forklare med veldig få ord.

      Vet ikke om det er lavere terskel for å kommentere på Facebook? Jeg opplever det ikke slik. Kanskje fordi jeg liker å opptre med nick på åpent nett og under navn til kjente og at det er vanskeligere å kombinere dette på Facebook.

      Slett
    2. Interessante tanker her. Jeg deler dog ikke ditt synspunkt på Twitter. Synes heller det er motsatt; at man IKKE kjenner de man kommuniserer med fordi nettverkene i dette nettsamfunnet er løsere, man trenger ikke gjensidig godkjenne hverandre som på Facebook. Men kortformatet setter store krav til presisjon i språket for å unngå de misforståelsene du er inne på. Tonen er nok også generelt et hakk tøffere der.

      Slett
  3. For meg som er interessert i næringsutvikling og skriving er det en utrolig spennende satsing hun er i gang med. Det er ikke så mange andre som klarer å bygge opp en gründerbedrift ut av et skrivetalent! Forfattere er avhengige av forlag (enn så lenge) og journalister kan bli frilansere, men dette er nok en ny måte å drive bedrift på. Skulle gjerne visst mer om hvordan hun skal tjene penger, i og med at hun ikke har annonser på bloggen sin og det tydeligvis er det som er "hovedproduktet". Royalties fra bøker er ofte ikke så mye å skryte av, men hvis bloggen skaffer de kommende bøkene en stor leserskare kan inntektene fra boksalg bli store. Uansett - spennende prosjekt som jeg gleder meg til å følge! Hva tror du om de inntektsmulighetene i "blogging som bedrift"?

    SvarSlett
    Svar
    1. Spennende tanker, fint at du deler dem her. Kaluza får selv evt redegjøre for hvordan hun har tenkt å tjene pengene til livets opphold, men etter hva jeg forstår så er det snakk om en samarbeidspartner (uten at jeg helt vet konkret hva det går ut på).

      Jeg ser for meg at flere mennesker kommer til å bloggen som del av en levevei. De færreste dog som eneste inntektskilde. Inntektsmulighetene ligger i samarbeidspartnere, reklame og bruke bloggen som springbrett inn mot foredrag, workshops, kurs osv. Men for det store flertallet er og blir ikke blogging en levevei. Bloggere flest har ikke tusenvis av lesere, men kanskje 10, 50 eller 100 lesere. De blogger fordi det gir dem noe og deres (få) lesere noe. Slike små blogger kan ofte skape en nærhet til leserne og en lojalitet som de store bare kan drømme om.

      Slett
  4. Spennende diskusjon!
    Jeg har relativt nylig begynt å blogge. Tenkte lenge på at det kanskje var noe for meg, men jeg kom ikke i gang, og trodde ikke jeg hadde nok å skrive om. Der tok jeg feil, gitt! Jeg har altfor mye på hjertet. Og derfor er blogg fantastisk! Etter at jeg begynte å skrive har jeg ikke bare fått sortert tankene mine, jeg har også sett tydeligere hva jeg mener om ulike temaer og hvordan det henger sammen. Jeg har rett og slett lært meg selv bedre å kjenne. Dessuten har jeg fått kontakt med andre som er opptatt av det samme som jeg, og funnet mye godt lesestoff fra andre bloggere. Jeg får også utløp for både frustrasjon og glede. For meg gir blogging mening. Men jeg kan virkelig ingenting om markedsføring. Kan du si noe om det? Man vil jo gjerne nå ut til de som kan ha nytte av det en skriver, ikke bare tjene til livets opphold.

    SvarSlett